Diktet lyder slik:
Når jeg sitter her,

på en mur kant.
Skuer jeg utover ett fremmed syn.
En fremmed by.
Således en vakker by,
men den hadde vært vakkrere,
om den ble delt..
Med deg
Solnedgangen er så fin her.
Himmelen blir rød.
Solen blir en brennede kule.
Følelsene er mange, og tunge.
Inntrykkene er store, og fine.
Opplevelsen hadde vært mer fantastisk,
om den ble delt..
Med deg.
Alt er så massivt.
Så vakkert, men dog så trist.
Alt er fantasisk,men dog så vanskelig.
Alt er så stort,men dog føler jeg meg liten.
Liten uten deg.
En del mangler..
Delen er deg<3
Man skjønner godt at det er en person som lider av savn og dette er jo en helt normal ting. Alle mennesker går igjennom noen prosesser i livet der man savner en person enten det er en kjæreste, en venn, familie medlem eller et dyr. Uten savn ville man heller ikke funnet lykke og glede.
Jeg likte diktet veldig godt og syns det var et fint dikt. Jeg vet jo selv hvordan det er å savne noen og diktet snakker liksom til deg på en måte som du forstår hva det mener.
Diktet er skrevet av Charlotte Magnusen som ikke er noe ordentlig kjent forfatter men hun er flink til å skrive syns nå jeg. Og diktet ble publisert i 2007.

Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar